Om oss

Metodistkirken i Norge Haugesund menighet har vært virksom siden 1882. Gjennom alle disse årene er det utallige mennesker som har vært i kontakt og hatt glede av menighetens arbeid. Det er med blandede følelser vi går inn i en prosess knyttet opp mot nedleggelse og avvikling av menigheten.

De siste årene har medlemstallet vært synkende og gjennomsnittsalderen er økende. Med bakgrunn i dette besluttet Metodistkirken i Norge Haugesund menighet på en ekstra ordinær menighetskonferanse 5.oktober 2022 å avvikle sin virksomhet og selge kirkebygget.

Det er vemodig når man etter en lang prosess til slutt finner ut at det beste grepet en kan gjøre er å avvikle menigheten i sin nåværende form. Det er med takknemmelighet vi ser tilbake på det menigheten i Haugesund har fått lov til å bety for så mange mennesker opp igjennom årene. Menighetens medlemmer er tilskrevet og de som har hatt ønske om det er overført til Stavanger. Metodister i Haugesundområdet som ønsker det og har mulighet samles ukentlig i leid lokale og organiseres som en forening under Stavanger.

Kirkebygget er nå solgt til Frelsesarmeen som overtok det 15.februar 2023.

Dette ble vedtatt på årskonferansen i Larvik 2023: Årskonferansen godkjenner nedleggelsen av Metodistkirken i Norge, Haugesund menighet.

Men det vil fortsatt være virksomhet, det vil være formiddagstreff hver uke på IOGT huset i Haugesund. Prest Torgeir Tveter har det pastorale ansvar for Haugalandet og vil undersøke muligheter for andre aktiviteter og måter å være kirke på i distriktet.

Trenger du kontakt med kirken eller prest. Ta kontakt med Metodistkirken i Stavanger ved prest Torgeir Tveter telefon 47243230 eller epost torgeir.tveter@metodistkirken.no

Historie

Vi er stolte av å tilhøre Metodistkirken. Vi bekjenner den kristne tro slik den kommer til utrykk i de historiske kristne bekjennelser. Vi hører med i den evangeliske del av kristenheten, og beskriver oss selv som moderate og ikke fundamentalistiske. Vi verdsetter fornuften og moderne vitenskap, og ser samtidig på Bibelen som vår guide og rettesnor til tro og liv.

Metodister har en engasjert tro og sterke overbevisninger, men vi vet samtidig at alt i verden er ikke svart eller hvitt. Vi er derfor villige til å stille spørsmål, og å kjempe med vanskelige tema, og vi gjør det både med respekt og forståelse.

Metodister er kjent for sin vektlegging av personlig tro som leves ut i et konkret engasjement i og for verden. Vi verdsetter relevant og god forkynnelse, levende gudstjenestefeiring, og har smågrupper der vi sammen kan støtte hverandre og utvikle oss som kristne. Metodister har åpne hjerter og åpne sinn, og vi sier velkommen til alle som vil vite mer om den kristne tro. Metodistkirken praktiserer dåp av barn, og man kan bli konfirmert, gift og begravet fra kirken.


Metodistkirken er et av verdens største kirkesamfunn med over 80 millioner medlemmer. I Norge har vi 46 menigheter og over 12.000 medlemmer. Disse gir et mangfoldig tilbud til barn, unge og eldre. Metodistkirken driver folkehøyskole, sykepleierhøyskole, teologisk høyskole, sykehus, aldershjem, barnehager. Vi samarbeider godt med andre kirkesamfunn i Norge, og driver bistands og misjonsarbeid i Afrika, Asia og Europa. Metodistkirken har sine røtter i England og USA og kom til Norge i 1856.

Metodistkirken i Haugesund (Fra Fra jubileumshefte i 1982)

Vær fra vest

   Metodistkirken i Norge kom med sjømannen Ole Peter Petersen. Han ble omvendt og tent for Kristus på metodistenes Betelskip ved Pier 11 i New York havn - et skip som ble brukt som møtelokale for sjøfolk. Petersen skrev et kjærlighetsbrev til sin forlovede i Fredrikstad, og fortalte om sitt møte med Gud. Han kom siden hjem og vitnet om sin frelsesopplevelse, slik at det brøt ut vekkelse i Østfold. Gjennom en sjømann kom metodismen til sjøfartsnasjonen Norge for over 150 år siden, og i 1856 ble den første menighet stiftet i Sarpsborg.

    I 1870-årene kom en annen norsk sjømann i kontakt med Betelskipet, og ble frelst i New York havn. Han het Karl Pettersen og var fra Haugesund. Også han skrev hjem og fortalte om den store forvandlingen som var skjedd med ham. Ett år senere - i 1877, kom skipet han seilte med hjem. Dermed kom metodismen til sjøfartsbyen Haugesund gjennom en sjømann for over 130 år siden.    

Den nye retningen

   Karl Pettersen begynte å arrangere enkle møter, hvor det ble holdt frie vitnesbyrd, sang og bønn. Man var ikke så vant med dette her i byen, og mange kritiserte den nye retningen. Men det ble holdt møter rundt i hjemmene både på Bakerøya og på fastlandet. Vekkelse brøt ut, og mange søkte til møtene.  

Pettersens krambod

   Snart ble stuene for små og man måtte se seg om etter større lokale. Gamle Lauritz Pettersen på Bakerøya hadde en ledig krambod. Den ble utlånt og innredet til den første forsamlingssalen for metodistene i Haugesund. Tilslutningen til møtene økte, og folk kom langveis fra for å høre. Det var ikke uvanlig å finne folk to og to eller i små klynger i bønn bortover markene. Nye toner i forkynnelsen var understrekningen av frelsesvisshet og det indre vitnesbyrd som konkret erfaring på at man var blitt et Guds barn.   Møtevirksomheten gikk etter ett års tid inn i en ustabil periode, fordi pionerene var sjømenn som etter en tid måtte reise ut igjen. Men det ble holdt småmøter både for kvinner og barn, mye takket være en kvinne ved navn Lydia Amundsen.  

Pastoren fra Stavanger

   Pastor Bernt Jørgensen, som var ansatt i metodistmenigheten i Stavanger, kom i desember 1880 nærmerst på privatbesøk til Haugeusund. I den forbindelse ble det holdt husmøte hos hans vertsfolk. Dette dannet opptakten til flere beslk av pastor Jørgensen utover 1881. Tilslutningen til møtene han holdt bare økte, og igjen måtte man vende seg til kjøpmann Pettersen for å få leie kramboden hans. Den 18. mai 1881 ble det første møtet holdt hvor pastor Jørgensen talte over emnet: "Hva der bør søges først". Disse møtene var til stor inspirasjon og oppmuntring for de venner som hadde holdt sammen siden 1877.  

Et hellig folk for Gud

   Virkelig vekst og kontinuitet ble det først fra høsten 1881. Ved årskonferansen i Fredrikstad det året, kunngjorde biskop J.T. Peck en ny ansettelse. Etter forslag fra distriksforstanader Anders Olsen, ble lokalpredikanet Lauritz Hansen utnevnt til å starte virksomhet i Haugesusnd. Etter å ha fått en del informasjon under konferansen av pastor Jørgensen, reiste Hansen og fruen til Haugesund med visjonen "å oppreise et hellig folk for Gud".   "Hele folket var som vekket" Lauritz Hansen startet med friluftsmøter på torget, på bryggen og andre steder. Pastor Jørgensen gir følgende situasjonsbeskrivelse fra Haugesund i sin dagbok: "De få medlemmer av vår kirke som var flyttet til Haugesund, og de andre som bodde der, ble ved Lauritz Hansens komme opplivet i sin kristentro og tok aktiuvt del i virksomheten. Mange ble etter hvert omvendt og fikk fred med Gud. Verdens motstand med løgnaktige beskyldninger og forvrenginger av vår kirkes lære og praksis, syntes kun å trekke folket sammen og fremme saken. Mange som kom bare av nysgjerrighet eller for å kritisere, gikk bort med et såret hjerte - og kunne senere bli funnet i sitt enerom i bønn til Gud. Hele folket var som vekket".

Børsen  

   Lauritz Hansen vant folkets tillit og fikk innpass i hjem hvor det ble holdt husmøter. Etter en stund ble møtene flyttet til Pettersens krambod, og da den etter noen måneder ble for liten, fikk man leie og innrede det lokalet som ble kaltt for "Børsen". Den første våkenattsgudstjenesten her i byen ble holdt på "Børsen", og var en møteform som vakte oppsikt.  

Menigheten stiftes

   Den 7. juni 1882 ble Haugesund metodistmenighet stiftet. Det var en stor høytidsdag som ble ledet av distriktsforstander Anders Olsen. Den første medlemsopptagelsen bestod av 21 medlemmer, hvorav 14 kom fra statskirken, og de øvrige fra metodistmenighetene i Kongsberg, Stavanger og Oslo. Den eldste var 52 år, og den yngste 21 år.   Allerede i august 1882 ble Lauritz anHansHansen overflyttet til en menighet i USA, hvor han to år senere pådro seg lungebetennelse og døde bare 45 år gammel.  

Det første metodistkapell

Møtevirksomheten i en leid krambod, kunne bare være en midlertidig løsning for en nystiftet menighet. På møte 16. juni 1884 fattet man følgende beslutning: "Kirkevergene bemyndiges til å kjøpe tomt hvorpå der skal oppføres kapell." Allerede 14. desember samme år kunne det første metodistkapellet i Haugesund innvies på hjørnet Grønhauggata/Haraldsgata - nedenfor det nye politikammeret, Sterke røster hevdet at beliggenheten var for lite sentral.

"Metodistkjerkå i Haraldsgatå"

27. september 1888 besluttet man å flytte lenger sør i Haraldsgata, til hjørnet hvor Bergen Bank ligger i dag. Her ble en ny kirke gradvis bygd, først med sakristi og siden kirkesal. I god tid før 40-årsjubieleet i 1922 hadde menigheten anskaffet nytt pipeorgel og restaurert kirkebygget. Helt fram til 1960 var  "Metodistkjerkå i Haraldsgatå" med den karakteristiske trappa menighetens kirkehjem.    

Dagens kirkebygg

Etter å ha vurdert omfattende restaureringsplaner for kirken i Haraldsgata, besluttet menigheten i 1959, å avertere eiendommen til salgs. Menigheten fikk kjøpe en ny tomt i Breidablikkgata 109. Arkitekt Aksel Fronth tegner den nye kirken. Etter vel et års byggearbeid, kunne den nye og praktiske kirken innvies søndag 17. september 1961. Under byggeperioden gjorde menighetens medlemmer en enorm dugnadsinnsats. Vi skal heller ikke glemme menighetens pastor, John Barth Johannesen, som med sine mange kontakter bidro sterkt til å realisere byggeprosjektet.  

Prestebolig og Speiderhytte.

Bare noen år etter at det nye kirkebygget stod ferdig, gikk folk i menigheten med dristighet og pågangsmot i gang med å bygge en ny og tidsmessig prestebolig på Solvang.

Og i 1982 kunne speidergruppa innvie sin nye hytte, bygd på dugnad ved Haukåsvatnet i Sveio.